Boklansering: Pauting

Boklansering                                                     

på Eidsfoss lørdag 8. juni kl. 12

Pauting er en spesiell teknikk som brukes for å utforme dekor på lær. Det er en gammel teknikk som stort sett var glemt da grafiker og kunsthåndverker Knut Dahl på Eidsfoss tok den i bruk ved design av knivslirer i 1980-årene.  Mange ønsket å lære teknikken, og det resulterte i boka Pauting i 1994. Boka ble en suksess i knivmakermiljøet, og den ble oversatt til svensk – noe som er svært sjelden innenfor fagboksjangeren.

Nå, 25 år etter, kommer boka Pauting ut på nytt i en påkostet utgave med praktfulle bilder av kniver og knivdetaljer i tillegg til grundige tegninger som forklarer til minste detalj hvordan man skal kunne lage en vakker og funksjonell kniv. Det lokale knivlaget samlet knivinteresserte i et årlig Pinsetreff på Eidsfoss det Knut Dahls smie og verksted stod sentralt i erfaringsdeling, fremvisning og bytting av kniv, foruten handel med produkter av tradisjonshåndverk og lokalmat – foruten mye annet som fenget hos publikum. I den nye utgaven er det et eget kapittel om pinsetreffet og dets betydning for et miljø som er opptatt av tradisjonshåndverk og bygging av nettverk. Også i år kommer det på pinsetreffet utøvere som holder de tradisjonsrike håndverkene i live: smed, salmaker, sølvsmed, tekstilhåndverk – og altså knivmakere.

Boka Pauting legger vekt på helheten ved kniven som produkt: design med form, linjeføringer, dekor, motiv og forening av materialer i blad, skaft og slire. Knut Dahl viser også hvordan historie og myter kan arbeides inn i tradisjonsproduktet kniv, noe boka biser gjennom et stort antall bilder av hele kniver og detaljer. Her får det lokale knivlaget og andre fra det rike knivmakermiljøet i Norge et flott faglig påfyll til inspirasjon for design og håndverksmessig utfordring.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Slå med ljå: Hesjestenger

Peder Christian Asbjørnsen ga ut «Eventyrbog for Børn III» i 1887. Boka med norske folkeeventyr ble gitt ut av Gyldendalske Boghandels Forlag i København.

Der finner vi eventyret «Verden lønner ikke anderledes». Det begynner slik:

«Der var en Gang en Mand, som gikk tilskovs og vilde hugge Hæsjestænger. Men han fant ikke Skov, som var så lang og rak og tætvoxen, som den skulde være, før han kom op under en Ur. Der hørte han Jammer og Skrig, som En var i Livsnød. Så gikk han bort og skulde se, hvad der var, om det var Nogen som trængte til Hjælp, og så hørte han, det var under en stor Helle, som lå i Uren; den var saa tung, at der skulde mange Mand til at lette paa den. Men Manden gik ned i Skoven igjen og fik hugget et Træ, som han gjorde en Vaag af, og med den veide han op Stenhellen.»

Det ble stilt store krav til god hesjeved i den tida stanghesjene var den eneste måten å lage hesjer på. I boka «Slå med ljå» kan du lese mer om hesjingens historie. Det var også krav til ørkje til våg.Slå med ljå front

Marka på sitt beste i Dagbladet og VG

Trym Mogen, 11/11 Dagbladet: «Pensjonert klimaforsker og værnestor Gustav Bjørbæk er trolig personen her til lands med best oversikt over været og vinden som har vært. I den nye boka «Marka på sitt beste» har han nå også gjort et stort oppsamlings- og analysearbeid for å beskrive vinterforholdene i Norges kanskje aller mest brukte turområde.»

Dagbladet: Vintervær i Oslo-marka Dramatiske funn om Oslo-vinteren: Her ble det 39 færre skidager

Anders Giæver, 26/11 VG: «Når jeg i det hele tatt vet det i dag (..om vintrene på 1960- og 70-tallet..), er det takket være den tidligere statsmeteorologen Gustav Bjørbæks gullgruve av et oppslagsverk for oss ski-nerder i Osloområdet, «Marka på sitt beste. En bok om snø, skimuligheter, islagte vann og klimaendringer i Oslomarka».»

VG: Snøen som falt i forfjor